Det har satt spor i våre hjerter

Ungdomsskoleelever fra Sokna og Haugsbygd kom i mai sammen på et tredagers demokratilæring på Utøya. Alle elevene møttes med forskjellige utgangspunkt, men drar hjem igjen med et felles syn på det vi har opplevd.

Skrevet av Anders Robert Sandholm, Adrian Røine-Elsrud, Tuva Tutanrud Åsen og Frida Haugen, elever, Sokna og Haugsbygd. Teksten ble først publisert av Ringerikes Blad 04.06.21

Det har satt spor i våre hjerter. Vi var forberedt på sterke inntrykk, men vi ante ikke at oppholdet her skulle endre synet vårt på 22. juli, og oss som mennesker for alltid.

Oppholdet på Utøya

I løpet av de tre dagene på Utøya har vi hatt et fantastisk opphold. Vi har hatt dyktige undervisere, som har fått frem viktigheten av demokrati, og å stå for sine egne meninger.

De satte et stort fokus på å diskutere konsekvenser, årsaker, omsorg, og perspektiv.

Dette er en stor lærdom vi tar med oss videre i livet. Vi likte også veldig godt at de lærte bort alt på en kreativ og praktisk måte. Mange ble mer trygge på seg selv, og noen viste frem sider av seg selv de ikke hadde vist før.

Aktiviteter

Vi gjorde mange morsomme og varierte aktiviteter som alle hadde det samme formålet, nemlig å engasjere seg. Noen av aktivitetene vi gjorde var f.eks. «et skritt fram».

Her fikk vi alle utdelt en lapp med forskjellige karakterer. Noen fikk «arbeidsledig alenemor», mens andre fikk «stortingspolitiker med kontroversielle meninger». Så leste den ene underviseren opp forskjellige påstander som f.eks.: «gå et skritt frem hvis du kan gå rundt på gata uten å være redd».

This image has an empty alt attribute; its file name is 15870f6e-7444-41b9-a976-788167da6bcb.bin
Fra øvelsen “Hva er verst?”, der vi skulle sortere hatefulle ytringer i rekkefølge fra “verst”, til “best”. Foto: Privat

Denne øvelsen/aktiviteten lærte oss om at privilegiene man har varierer veldig fra person til person. Noen har veldig mange og gikk mange skritt frem, mens andre hadde veldig begrenset med privilegier, og gikk bare noen få skritt frem.

En annen aktivitet vi gjorde het «enig/uenig». Her leste underviseren opp en påstand også skulle vi enten gå til enig om vi var enige eller uenig om vi var uenig.

F.eks. kunne påstanden være: «Innvandrere burde tilpasse seg norsk kultur» eller «Norge er et likestilt land».

Da vi gjorde denne øvelsen lærte vi at å diskutere er veldig sunt, fordi da får man vite mye om andres meninger, og kan få andre syn på ting. Men også at man skal stå for sine egne meninger, og ikke bry seg om hva andre sier.

Sterke inntrykk

Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på mange av oss, var samtalen vi hadde med to av de overlevende fra angrepene 22. juli, Astrid Willa Eide Hoem og Per Anders Langerød. De satte seg ned med oss, og fortalte sine personlige historier om hvordan de opplevde 22. juli, og terroren på Utøya.

This image has an empty alt attribute; its file name is 151e4e99-ab49-4af4-a251-bcf0bd03e7f6.bin
Fra samtalen vi hadde med to av de overlevende fra Utøya 22.juli, dagens AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem, og Per Anders Langerød. Foto: Privat

Astrid og Per Anders synes noe av det viktigste angående å ta Utøya tilbake, var å snakke om angrepene slik at man aldri glemmer. Man kan jo høre mye rundt 22. juli i f.eks. mediene eller via film, men når man sitter på Utøya, i de samme omgivelsene som blir beskrevet av dem som opplevde angrepet, går det inn på deg på en helt annen måte. Det gir en bedre forståelse, og sterkere inntrykk. enn man noen gang kunne tenke seg. Når man ser på hendelsen med andre øyne som har faktisk opplevd det live.

Noe annet som gikk inn på oss alle, var omvisningen vi fikk rundt på øya. Det aller sterkeste for mange, var omvisningen vi fikk inne i det nåværende «Hegnhuset».

This image has an empty alt attribute; its file name is 6348f4ad-d473-469d-9df9-90ff07d49cbf.bin
Hegnhuset på Utøya, som verner om det mye omtalte “Kafebygget”. Foto: Privat

Det er satt opp for å verne om det mye omtalte «Kafébygget», som var et av de byggene på Utøya som ble hardest rammet under masseskytingen. Totalt 13 personer ble drept der inne, og mange fikk både fysiske og psykiske skader for resten av livet. Man kunne se kulehullene i veggene, noen var store og noen var små.

Det som også hadde en stor innvirkning, var at mange av de etterlatte hadde satt opp bilder, skrevet kort, og lagt ned roser til noen av sine aller kjæreste, som de mistet i kafébygget 22. juli 2011.

Noe som alle vi elevene synes var utrolig fint med det nybygde hegnhuset, var at det var bygd opp på en helt spesiell måte. På utsiden av bygget kan man se at det står søyler, som utgjør de ytre veggene på bygget. Det nøyaktige antallet er 495 søyler, som symboliserer alle som overlevde angrepet på Utøya.

Mens på innsiden står det 69 litt tykkere søyler, som skal symbolisere de 69 menneskelivene som gikk tapt under angrepet.

Tusen takk for oss

Vi på Haugsbygd og Sokna takker for et fantastisk opphold på Utøya. Dere har skapt minner i oss alle, og vi har tatt med oss gode råd til videre i livet.

Vi har lært mye om 22. juli 2011, perspektiv, omsorg, og ikke minst at vi skal stå opp for våre meninger. Alt i alt et minnerikt og sterkt opphold med strukturerte instruktører og påvirket ungdommer!